Global warming: Vol. 2

As I write this, the first day of the Copenhagen Climate Change Conference 2009 is just finished. It is taking place in Bella Center in Copenhagen, the capital of Denmark, between December 7 and 18. Representatives from 190 countries are expected to participate in this conference, and hopefully get closer to a new international deal concerning emissions of green house gases.

So far the political climate debate in Norway has been marked by a lot of ambitious talk, and barely no action at all. The Norwegian prime minister, Jens Stoltenberg, has been comparing his plans for the development of Norwegian CO2 capture technology with a moon landing, a statement that, at best, can be mentioned as an incredibly embarrassing slip of the tongue so far.

While lots of politicians around the world, especially the Norwegians, prefer to talk a lot and do nothing, there has still been some progress. China has just pledged to cut their green house gas emissions by as much as 40-45 % in 2020 compared to 2005. This is a huge step forward, and completely necessary if we are to reduce the emissions by 25-40 %, a target the IPCC claims is the only way to avoid the critical 2 °C rise in global temperature.



Sources:
http://209.85.229.132/search?q=cache:OOfW7L8IWD4J:news.xinhuanet.com/english/2009-12/05/content_12593574.htm+%22copenhagen+climate%22+%22190+countries%22&cd=2&hl=no&ct=clnk&gl=no
http://en.wikipedia.org/wiki/United_Nations_Climate_Change_Conference_2009
http://en.rian.ru/world/20091126/156994803.html
http://www.tu.no/natur/article229690.ece

Leonardo da Vinci (1452-1519)

Jeg leser for tiden boken "da Vinci-koden" av Dan Brown. Ikke overraskende er multigeniet
Leonardo da Vinci en sentral person i boken, selv om handlingen foregår i vår tid. Jeg anser ham som et ganske fascinerende menneske, og vil derfor dedikere dette innlegget til å se litt nærmere på da Vincis utrolig produktive liv.

Leonardo da Vinci ble født i fjellandsbyen Vinci i nærheten av Firenze i Italia. Han hadde ekstremt mange talenter, og var både maler, billedhogger, arkitekt, oppfinner, ingeniør og vitenskapsmann. I tillegg bidro han innenfor arkeologi, kryptologi og hydrodynamikk.

da Vinci er kanskje mest kjent for maleriene "Mona Lisa" og "Nattverden, og tegningen kalt "Den vitruviske mann", som illustrerer proporsjonene i den menneskelige anatomi (se figur). Han var også beryktet for å tegne mengder av prosjekter som ikke rakk å komme videre fra tegneblokken. Her kan man nevne helikopteret, hangglideren, stridsvognen, kalkulatoren og dobbeltskroget.

En stor del av Leonardos 13 000 sider med og tegninger ble bevart etter hans død, og ble arkivert etter at de var tydet. Man trodde han skrev i kode, men fant senere ut at da Vinci skrev fra høyre til venstre. Man vet ikke hvorfor han valgte å gjøre dette, men det spekuleres i om han prøvde å å gjøre det vanskeligere for konkurrenter å stjele idéer fra notatene hans.
Typisk for da Vincis arbeid var at han foretrakk å observere ting fremfor å forklare dem teoretisk. Han ville forstå fenomener gjennom detaljert iakttagelse og beskrivelser.

En hyllest til katalysatoren

En katalysator er koblet til bilers eksosanlegg, og reduserer utslipp av skadelige gasser. Dette skjer ved hjelp av en keramisk blokk bestående av Al2O3, som er gjennomhullet av tynne kanaler. Disse er belagt med en katalytisk overflate bestående av små mengder av edelmetallene palladium (Pd), rhodium (Rh) og platina (Pt). Disse må ikke komme i kontakt med bly, og dermed må biler med katalysatorer kjøres på blyfri bensin. Det finnes flere ulike typer katalysatorer:

Reduksjonskatalysatorer reduserer NOx-gasser til nitrogen-gass.

Oksidasjonskatalysatorer oksiderer hydrokarboner (HC) og karbonmonoksid (CO) til karbondioksid (CO2).

Dobbeltkatalysatoren består av to katalyseblokker, der den første reduserer NOx, og den andre oksiderer HC og CO nærmest fullstendig.

Treveis- eller tregasskatalysatoren reduserer de tre gassene CO, HC og NOx med ca 94 %. Den er nærmest en nødvendighet for å tilfredsstille de norske kravene til utslipp fra biler.



Kilder:
http://www.snl.no/katalysator/katalysator_i_forbrenningsmotorer

Biodiesel

Regjeringens avgift på biodiesel har vært en gjenganger i media den siste tiden. Regjeringen har tidligere innført avgifter som gjør det billigere å velge miljøvennlige kjøretøy, men har foreløpig ikke gått inn for tilsvarende tiltak for mer klimavennlige drivstoff. – Jeg mener det er en saklig god begrunnelse for avgift også på biodiesel. Spørsmålet er om avgiften skal innføres nå eller senere, sier finanskomiteens leder, Torgeir Micaelsen (Ap).
Biodiesel er en relativt ny form for drivstoff, og jeg vil derfor ta en nærmere titt på dette fenomenet.

Biodiesel er drivstoff med vegetabilsk eller animalsk kilde. Det frigjøres CO2 ved forbrenning av biodiesel, men i motsetning til fossilt brennstoff inngår dette i det "naturlige" karbonkretsløpet: Så lenge andre planter får mulighet til å ta opp det tilsvarende utslippet, går det totale utslippet i null. I Norge fremstilles biodiesel vha lakseolje, fiskeavfall, frityrolje, eller den mest vanlige kilden i Europa, raps. Norske oljeselskaper blander allerede inn biodiesel i den fossile dieselen. Dieseltypene B2 og B5 inneholder henholdsvis 2 % og 5 % biodiesel. De fleste dieselmotorer tåler ikke B100, ettersom biodiesel løser opp gummislanger.

I enkelte utviklingsland går biodiesel på bekostning av matvareproduksjonen, slik at matvarer blir dyrere. Dette skjer for eksempel i Mexico, der landbruksflater for matvareproduksjon har blitt omstilt til drivstoffproduksjon. Selskapet Exxon Mobil arbeider for tiden med muligheten til å fremstille biodiesel vha alger, som dermed ikke vil konkurrere med matvareproduksjonen i utviklingsland.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Biodiesel

South Park

South Park is an American animation comedy. It is created by Matt Stone and Trey Parker, and has been broadcasted since it's debut on August 13, 1997. The series have become famous for it's crude, satirical, surreal and dark humor, that often focuses on different phenomenons in society, or taboo topics. The episodes are created with computer software, that emulates the South Park's characteristic cutout animation style.

Ares I-X - verdens største rakett

Ares I-X, som ble sendt opp kl. 16:30 i dag, onsdag 28. oktober, måler hele 99.66 meter. Den er prototypen på en ny type raketter utviklet av NASA. som er mye tynnere og lengre enn tidligere raketter. Dagens rakettoppskyting var et ledd i NASAs plan om reise tilbake til månen i 2020, for å kunne opprette baser der. Ares I-X skal utføre nødvendig research som skal hjelpe astronauter med reisen til månen, og er den første av fire planlagte oppskytninger frem til 2012.
NASA ønsker å erstatte gamle romferger, som begynner å bli gamle og utrygge, med denne nye konstruksjonen. Prosjektet, som tilslutt skal lede til raketten "Ares I", er imidlertid avhengig av at Barack Obama går med på å bidra til å finansiere prosjektet. Dette er enda ikke avklart.

Kilder:
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/verdens-stoerste-rakett-er-skutt-opp-2978966.html
http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5hrTzOtMo1Nt1byXMfEddgbERmNtA

I know where you live...

It's true. I've got a picture of your home:














Physical properties

The Earth was formed about 4.54 billion years ago. About 71 % of the Earth's surface is covered by salt-water oceans, which corresponds to 149 of a total of 510 million square kilometers.
The mass of the Earth is approximately 5.98 x 10^24 kg, which is more than 81 times the mass of the moon. Among others things, it consists of 32.1 % iron, 30.1 % oxygen, 15.1 % silicon and 13.9 % magnesium.


Evolution of life

Earth is the only place in the universe where life is known to excist. Other planets tend to be either to hot or cold, or lack necessary substances like water and oxygen.

Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Moon
http://en.wikipedia.org/wiki/The_Earth

Termodynamikk

Jeg har prøve i termodynamikk i morgen tidlig. Føler jeg meg klar? Nei. Strøk 45 % av studentene på dette faget i fjor? Ja. Skriver jeg nå en artikkel om termodynamikk på bloggen min som et siste desperat forsøk på å forberede meg? Riktig. Here we go.

Navnet termodynamikk kommer av ordene "therme" (varme) og "dynamis" (kraft). Man kan omtale emnet som "vitenskapen om energi og energiomforming".

Vi har 4 hovedsetninger i termodynamikk, som av ukronologiske grunner går fra nr. 0 til 3:

0. "Dersom to legemer er i termisk likevekt med et tredje, er de også i termisk likevekt med hverandre."
1. "Energi kan verken oppstå eller forsvinne - bare gå over i en annen form."
2. "Det er nødvendig å ha et temperaturfall til rådighet for å omdanne varme til mekanisk energi."
3. "Entropien går mot null når temperaturen går mot det absolutte nullpunkt."

Overalt rundt oss opplever vi at varme overføres mellom ulike legemer og gasser med forskjellig temperatur. Med andre ord er termodynamikk et ganske anvendelig fag. Det brukes innenfor gassteknologi og motorer av alle slag. Her kan det nevnes gassturbiner, jetmotorer, satelittmotorer, varmekraftanlegg, kuldeteknikk, VVS (varme, ventilasjons- og sanitærteknikk) og kompressorteknologi. Så her er det nok av moro å boltre seg i.

Sikre kilder

En vis mann sa en gang: "De eneste som er 100 % sikre på ting, er idioter." Det gjelder også kildene vi henter informasjon fra. Ingenting er 100 %, men man kan si at prosentene varierer fra kilde til kilde. Rimelig mye. Og da er det nyttig å vite hvilke kilder som har en brukbar høy prosent, før man kaster bort tiden på upresise, feilaktige og dårlige kilder.

Denne listen er et utdrag fra BT tirsdag 15. september, og heter "Velg pålitelige veier på nettet".


Gratis leksikon
www.snl.no - Store Norske leksikon - kvalitetssikret og brukerprodusert
www.caplex.no - fra Cappelen forlag - kvalitetssikret
http://no.wikipedia.org - Alle kan skrive og redigere her. Feil forekommer.


Natur og miljø
www.naturfag.no
www.viten.no
www.cicero.uio.no - Senter for klimaforskning, med "spør en klimaforsker".
www.bio.no - Norsk biologiforening, med "spør en biolog".
www.artsdatabanken.no - kunnskapskilde for biologisk mangfold
www.fornybar.no - energiformer
www.norskolje.museum.no - interaktivt kart for plattformer, verft, landbaser, osv.


Geografi, historie, etikk og politikk
www.nobelprize.org - Nobelstiftelsen om alle nobelpriser. Biografer, film, bilder, taler, interaktivt kart om kriger. Engelsk.
www.landsider.no - Utenriksdepartementets side, med folketall, politikk, økonomi i verdens land.
www.fn.no - FN-sambandet
www.globalis.no - interaktivt verdensatlas med statistikk
www.utdanning.no - Kunnskapsdepartementets portal
www.tinget.no - Stortingets nettside for ungdom
www.mil.no - Forsvaret


Samfunn og individ
www.norge.no - portal til offentlig info
www.dubestemmer.no - om personvern
www.domstol.no
www.ssb.no
www.lovdata.no - alle Norges lover

Jeg legger til noen sider jeg synes er greie å kikke på:

Norske medier
www.nrk.no
www.tv2.no
www.bt.no
www.vg.no
www.dagbladet.no
www.morgenbladet.no


Utenlandske medier
www.bbc.co.uk
www.nytimes.com


Kritisk journalistikk
www.wikileaks.org

Kom gjerne med forslag til diggbare linker.

Collateral Damage

Jeg har en svakhet for politisk musikk. Når den politiske musikken er blitt lagt til en ytterst politisk video, med rimelig brukbar klipping, da må jeg si at det stort sett faller i smak.

I dette tilfellet snakker vi om en av Muse sine nyeste singler, "United States of Eurasia". Klippene er tatt fra diverse krigsfilmer jeg ikke har sett før, men settingen er åpenbart fra Midtøsten.

http://www.youtube.com/watch?v=8u-DAhg-ie4&feature=related


And these wars they can never be won
Does anyone know or care how they begun?
They just promise to go on, and on and on
But soon we will see there can be only one...
United States, United States of

Eurasia, sia, sia, sia!
Eurasia, sia, sia, sia!
Eurasia, sia, sia, sia!



I mai 2009 hadde antall drepte etter invasjonen av Irak nådd 1 339 711.

Global oppvarming

Det er for tiden valgkamp, og miljø er en gjenganger. Politikerne bruker store ord om betydningen av å satse, men vil samtidig unngå å snakke om utbygging av vannkraft og vindmøller som kan virke skjemmende i naturen. Debatten går hett for seg, og mange hensyn skal tas. I kampens hete kan det være på sin plass å stoppe opp og spørre seg:
Hvor alvorlig er egentlig klimaproblemet?

La oss hoppe 19 år tilbake i tid. Året er 1990, og FNs klimapanel legger ut First Assessment Report. Denne advarer tydelig om følgene av menneskeskapt global oppvarming. Det er enighet blant klimaforskere om at det er en sammenheng mellom global oppvarming og utslipp av fossiltbrennstoff. Samtidig innser verdens ledere at vi står overfor et lite problem:

86 % av dagens energiforbruk kommer fra fossilt brennstoff.

Som kjent er samfunnet avhengig av store mengder energi for at bilene skal rulle, husholdningene skal få strøm til sine gjøremål, skip og fly skal transportere varer og mennesker, skoler og sykehus skal holdes i drift, praktisk talt at hele samfunnet holdes på beina. Det er altså fullstendig uaktuelt å redusere energiforbruket med 86 %. Det ville bli en altfor dramatisk omveltning ressursmessig, og ført milliarder av mennesker ut i nød og fattigdom. Så er det egentlig nødvendig å gjøre noe?

Mange klimaforskere hevder at global oppvarming vil gi et mer variabelt og ekstremt vær. Sterkere vind og mer regn vil medføre naturkatastrofer som ras og oversvømmelser. Samtidig vil havnivået stige, antageligvis med omtrent 1,8 mm per år. Dette forventes å berøre millioner av mennesker som lever på øystater og i lavtliggende landområder. Vi vil få flere ørkener, og mindre areal til overs for landbruk. Oppvarmingen vil føre til at polare og boreale områder (skog-snø-klima) skrumper. Temperaturøkningen gjør i tillegg jordsmonn mindre fruktbar enn den vil være etter å ha vært temperert over lengre tid. Klimaendringene medfører med andre ord konsekvenser på veldig mange ulike områder, som kan være utfordrende å forutse og få oversikt over.

Danmark kunne ta meldingen om menneskeskapt global oppvarming uten altfor store samvittighetskvaler. De er i verdenstoppen på fornybar energi, og får så mye som 50 % av energiforbruket sitt dekket av de mange vindmøllene i landet. I Norge er andelen miljøvennlig energi vesentlig lavere. Vi får over 90 % av den totale produksjonen av primære energikilder fra olje og gass, som er fossile brennstoff. Samtidig har Norge blant de beste vindforholdene i Europa. Likevel produserer Tyskland 100 ganger så mye vindkraft som oss.

Norge har et enormt forbedringspotensiale innenfor satsing på fornybar energi. Men for all del, det klart at vi foreløpig tjener betydelig større penger på salg av olje. Ved utgangen av 2007 talte oljefondet hele 2019 milliarder NOK. Her er det kanskje på sin plass å sitere tobakksindustriens David Goerlitz:

"We don't smoke the shit, we just sell it."

Da går det fint.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/FNs_klimapanel
http://no.wikipedia.org/wiki/Global_oppvarming
http://www.ourclimate.net/altenergy.htm
http://www.ssb.no/emner/01/03/10/energi/
http://www.vindkraft.no/vindkraft_i_norge/
http://no.wikipedia.org/wiki/Orkanen_Katrina

New born

Vi er i gang. Tankene er mange, de er i utvikling, de er til tider kontroversielle, og de skal på blogg. På denne bloggen skal alle som ønsker det få tilgang til hva jeg mener om diverse saker og ting, og gjerne i tillegg få vite ting som de ikke trodde de ønsket å vite.

Når det gjelder denne bloggens verdi som informasjonskilde, vil jeg sørge for at alle oppgitte fakta (dette innebærer ikke mine subjektive meninger) er basert på sikre kilder, som jeg stort sett skal prøve å oppgi i bloggen. Skulle jeg prestere å publisere en faktafeil, vil jeg oppfordre leseren til å påpeke dette. Og gjerne henge meg ut til offentlig ydmykelse. Nei, seriøst, jeg liker konstruktiv kritikk, så ikke nøl.

Ellers vil jeg håpe at bloggen etter hvert vil dekke diverse områder som vitenskap, musikk, miljø, ingeniørarbeid, trening, politikk, media og eventuelle andre interesser jeg har eller skulle finne på å få meg.

Så les, tenk, anvend, tvil, vurder, sleng det fra deg, plukk det opp igjen, undersøk, legg det i underbevisstheten, men kanskje viktigst av alt: Bruk det på noe KONSTRUKTIVT. God lesing!