Det er for tiden valgkamp, og miljø er en gjenganger. Politikerne bruker store ord om betydningen av å satse, men vil samtidig unngå å snakke om utbygging av vannkraft og vindmøller som kan virke skjemmende i naturen. Debatten går hett for seg, og mange hensyn skal tas. I kampens hete kan det være på sin plass å stoppe opp og spørre seg:
Hvor alvorlig er egentlig klimaproblemet?
La oss hoppe 19 år tilbake i tid. Året er 1990, og FNs klimapanel legger ut First Assessment Report. Denne advarer tydelig om følgene av menneskeskapt global oppvarming. Det er enighet blant klimaforskere om at det er en sammenheng mellom global oppvarming og utslipp av fossiltbrennstoff. Samtidig innser verdens ledere at vi står overfor et lite problem:
86 % av dagens energiforbruk kommer fra fossilt brennstoff.
Som kjent er samfunnet avhengig av store mengder energi for at bilene skal rulle, husholdningene skal få strøm til sine gjøremål, skip og fly skal transportere varer og mennesker, skoler og sykehus skal holdes i drift, praktisk talt at hele samfunnet holdes på beina. Det er altså fullstendig uaktuelt å redusere energiforbruket med 86 %. Det ville bli en altfor dramatisk omveltning ressursmessig, og ført milliarder av mennesker ut i nød og fattigdom. Så er det egentlig nødvendig å gjøre noe?
Mange klimaforskere hevder at global oppvarming vil gi et mer variabelt og ekstremt vær. Sterkere vind og mer regn vil medføre naturkatastrofer som ras og oversvømmelser. Samtidig vil havnivået stige, antageligvis med omtrent 1,8 mm per år. Dette forventes å berøre millioner av mennesker som lever på øystater og i lavtliggende landområder. Vi vil få flere ørkener, og mindre areal til overs for landbruk. Oppvarmingen vil føre til at polare og boreale områder (skog-snø-klima) skrumper. Temperaturøkningen gjør i tillegg jordsmonn mindre fruktbar enn den vil være etter å ha vært temperert over lengre tid. Klimaendringene medfører med andre ord konsekvenser på veldig mange ulike områder, som kan være utfordrende å forutse og få oversikt over.
Danmark kunne ta meldingen om menneskeskapt global oppvarming uten altfor store samvittighetskvaler. De er i verdenstoppen på fornybar energi, og får så mye som 50 % av energiforbruket sitt dekket av de mange vindmøllene i landet. I Norge er andelen miljøvennlig energi vesentlig lavere. Vi får over 90 % av den totale produksjonen av primære energikilder fra olje og gass, som er fossile brennstoff. Samtidig har Norge blant de beste vindforholdene i Europa. Likevel produserer Tyskland 100 ganger så mye vindkraft som oss.
Norge har et enormt forbedringspotensiale innenfor satsing på fornybar energi. Men for all del, det klart at vi foreløpig tjener betydelig større penger på salg av olje. Ved utgangen av 2007 talte oljefondet hele 2019 milliarder NOK. Her er det kanskje på sin plass å sitere tobakksindustriens David Goerlitz:
"We don't smoke the shit, we just sell it."
Da går det fint.
Hvor alvorlig er egentlig klimaproblemet?
La oss hoppe 19 år tilbake i tid. Året er 1990, og FNs klimapanel legger ut First Assessment Report. Denne advarer tydelig om følgene av menneskeskapt global oppvarming. Det er enighet blant klimaforskere om at det er en sammenheng mellom global oppvarming og utslipp av fossiltbrennstoff. Samtidig innser verdens ledere at vi står overfor et lite problem:
86 % av dagens energiforbruk kommer fra fossilt brennstoff.
Som kjent er samfunnet avhengig av store mengder energi for at bilene skal rulle, husholdningene skal få strøm til sine gjøremål, skip og fly skal transportere varer og mennesker, skoler og sykehus skal holdes i drift, praktisk talt at hele samfunnet holdes på beina. Det er altså fullstendig uaktuelt å redusere energiforbruket med 86 %. Det ville bli en altfor dramatisk omveltning ressursmessig, og ført milliarder av mennesker ut i nød og fattigdom. Så er det egentlig nødvendig å gjøre noe?
Mange klimaforskere hevder at global oppvarming vil gi et mer variabelt og ekstremt vær. Sterkere vind og mer regn vil medføre naturkatastrofer som ras og oversvømmelser. Samtidig vil havnivået stige, antageligvis med omtrent 1,8 mm per år. Dette forventes å berøre millioner av mennesker som lever på øystater og i lavtliggende landområder. Vi vil få flere ørkener, og mindre areal til overs for landbruk. Oppvarmingen vil føre til at polare og boreale områder (skog-snø-klima) skrumper. Temperaturøkningen gjør i tillegg jordsmonn mindre fruktbar enn den vil være etter å ha vært temperert over lengre tid. Klimaendringene medfører med andre ord konsekvenser på veldig mange ulike områder, som kan være utfordrende å forutse og få oversikt over.
Danmark kunne ta meldingen om menneskeskapt global oppvarming uten altfor store samvittighetskvaler. De er i verdenstoppen på fornybar energi, og får så mye som 50 % av energiforbruket sitt dekket av de mange vindmøllene i landet. I Norge er andelen miljøvennlig energi vesentlig lavere. Vi får over 90 % av den totale produksjonen av primære energikilder fra olje og gass, som er fossile brennstoff. Samtidig har Norge blant de beste vindforholdene i Europa. Likevel produserer Tyskland 100 ganger så mye vindkraft som oss.
Norge har et enormt forbedringspotensiale innenfor satsing på fornybar energi. Men for all del, det klart at vi foreløpig tjener betydelig større penger på salg av olje. Ved utgangen av 2007 talte oljefondet hele 2019 milliarder NOK. Her er det kanskje på sin plass å sitere tobakksindustriens David Goerlitz:
"We don't smoke the shit, we just sell it."
Da går det fint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar