Termodynamikk

Jeg har prøve i termodynamikk i morgen tidlig. Føler jeg meg klar? Nei. Strøk 45 % av studentene på dette faget i fjor? Ja. Skriver jeg nå en artikkel om termodynamikk på bloggen min som et siste desperat forsøk på å forberede meg? Riktig. Here we go.

Navnet termodynamikk kommer av ordene "therme" (varme) og "dynamis" (kraft). Man kan omtale emnet som "vitenskapen om energi og energiomforming".

Vi har 4 hovedsetninger i termodynamikk, som av ukronologiske grunner går fra nr. 0 til 3:

0. "Dersom to legemer er i termisk likevekt med et tredje, er de også i termisk likevekt med hverandre."
1. "Energi kan verken oppstå eller forsvinne - bare gå over i en annen form."
2. "Det er nødvendig å ha et temperaturfall til rådighet for å omdanne varme til mekanisk energi."
3. "Entropien går mot null når temperaturen går mot det absolutte nullpunkt."

Overalt rundt oss opplever vi at varme overføres mellom ulike legemer og gasser med forskjellig temperatur. Med andre ord er termodynamikk et ganske anvendelig fag. Det brukes innenfor gassteknologi og motorer av alle slag. Her kan det nevnes gassturbiner, jetmotorer, satelittmotorer, varmekraftanlegg, kuldeteknikk, VVS (varme, ventilasjons- og sanitærteknikk) og kompressorteknologi. Så her er det nok av moro å boltre seg i.

Sikre kilder

En vis mann sa en gang: "De eneste som er 100 % sikre på ting, er idioter." Det gjelder også kildene vi henter informasjon fra. Ingenting er 100 %, men man kan si at prosentene varierer fra kilde til kilde. Rimelig mye. Og da er det nyttig å vite hvilke kilder som har en brukbar høy prosent, før man kaster bort tiden på upresise, feilaktige og dårlige kilder.

Denne listen er et utdrag fra BT tirsdag 15. september, og heter "Velg pålitelige veier på nettet".


Gratis leksikon
www.snl.no - Store Norske leksikon - kvalitetssikret og brukerprodusert
www.caplex.no - fra Cappelen forlag - kvalitetssikret
http://no.wikipedia.org - Alle kan skrive og redigere her. Feil forekommer.


Natur og miljø
www.naturfag.no
www.viten.no
www.cicero.uio.no - Senter for klimaforskning, med "spør en klimaforsker".
www.bio.no - Norsk biologiforening, med "spør en biolog".
www.artsdatabanken.no - kunnskapskilde for biologisk mangfold
www.fornybar.no - energiformer
www.norskolje.museum.no - interaktivt kart for plattformer, verft, landbaser, osv.


Geografi, historie, etikk og politikk
www.nobelprize.org - Nobelstiftelsen om alle nobelpriser. Biografer, film, bilder, taler, interaktivt kart om kriger. Engelsk.
www.landsider.no - Utenriksdepartementets side, med folketall, politikk, økonomi i verdens land.
www.fn.no - FN-sambandet
www.globalis.no - interaktivt verdensatlas med statistikk
www.utdanning.no - Kunnskapsdepartementets portal
www.tinget.no - Stortingets nettside for ungdom
www.mil.no - Forsvaret


Samfunn og individ
www.norge.no - portal til offentlig info
www.dubestemmer.no - om personvern
www.domstol.no
www.ssb.no
www.lovdata.no - alle Norges lover

Jeg legger til noen sider jeg synes er greie å kikke på:

Norske medier
www.nrk.no
www.tv2.no
www.bt.no
www.vg.no
www.dagbladet.no
www.morgenbladet.no


Utenlandske medier
www.bbc.co.uk
www.nytimes.com


Kritisk journalistikk
www.wikileaks.org

Kom gjerne med forslag til diggbare linker.

Collateral Damage

Jeg har en svakhet for politisk musikk. Når den politiske musikken er blitt lagt til en ytterst politisk video, med rimelig brukbar klipping, da må jeg si at det stort sett faller i smak.

I dette tilfellet snakker vi om en av Muse sine nyeste singler, "United States of Eurasia". Klippene er tatt fra diverse krigsfilmer jeg ikke har sett før, men settingen er åpenbart fra Midtøsten.

http://www.youtube.com/watch?v=8u-DAhg-ie4&feature=related


And these wars they can never be won
Does anyone know or care how they begun?
They just promise to go on, and on and on
But soon we will see there can be only one...
United States, United States of

Eurasia, sia, sia, sia!
Eurasia, sia, sia, sia!
Eurasia, sia, sia, sia!



I mai 2009 hadde antall drepte etter invasjonen av Irak nådd 1 339 711.

Global oppvarming

Det er for tiden valgkamp, og miljø er en gjenganger. Politikerne bruker store ord om betydningen av å satse, men vil samtidig unngå å snakke om utbygging av vannkraft og vindmøller som kan virke skjemmende i naturen. Debatten går hett for seg, og mange hensyn skal tas. I kampens hete kan det være på sin plass å stoppe opp og spørre seg:
Hvor alvorlig er egentlig klimaproblemet?

La oss hoppe 19 år tilbake i tid. Året er 1990, og FNs klimapanel legger ut First Assessment Report. Denne advarer tydelig om følgene av menneskeskapt global oppvarming. Det er enighet blant klimaforskere om at det er en sammenheng mellom global oppvarming og utslipp av fossiltbrennstoff. Samtidig innser verdens ledere at vi står overfor et lite problem:

86 % av dagens energiforbruk kommer fra fossilt brennstoff.

Som kjent er samfunnet avhengig av store mengder energi for at bilene skal rulle, husholdningene skal få strøm til sine gjøremål, skip og fly skal transportere varer og mennesker, skoler og sykehus skal holdes i drift, praktisk talt at hele samfunnet holdes på beina. Det er altså fullstendig uaktuelt å redusere energiforbruket med 86 %. Det ville bli en altfor dramatisk omveltning ressursmessig, og ført milliarder av mennesker ut i nød og fattigdom. Så er det egentlig nødvendig å gjøre noe?

Mange klimaforskere hevder at global oppvarming vil gi et mer variabelt og ekstremt vær. Sterkere vind og mer regn vil medføre naturkatastrofer som ras og oversvømmelser. Samtidig vil havnivået stige, antageligvis med omtrent 1,8 mm per år. Dette forventes å berøre millioner av mennesker som lever på øystater og i lavtliggende landområder. Vi vil få flere ørkener, og mindre areal til overs for landbruk. Oppvarmingen vil føre til at polare og boreale områder (skog-snø-klima) skrumper. Temperaturøkningen gjør i tillegg jordsmonn mindre fruktbar enn den vil være etter å ha vært temperert over lengre tid. Klimaendringene medfører med andre ord konsekvenser på veldig mange ulike områder, som kan være utfordrende å forutse og få oversikt over.

Danmark kunne ta meldingen om menneskeskapt global oppvarming uten altfor store samvittighetskvaler. De er i verdenstoppen på fornybar energi, og får så mye som 50 % av energiforbruket sitt dekket av de mange vindmøllene i landet. I Norge er andelen miljøvennlig energi vesentlig lavere. Vi får over 90 % av den totale produksjonen av primære energikilder fra olje og gass, som er fossile brennstoff. Samtidig har Norge blant de beste vindforholdene i Europa. Likevel produserer Tyskland 100 ganger så mye vindkraft som oss.

Norge har et enormt forbedringspotensiale innenfor satsing på fornybar energi. Men for all del, det klart at vi foreløpig tjener betydelig større penger på salg av olje. Ved utgangen av 2007 talte oljefondet hele 2019 milliarder NOK. Her er det kanskje på sin plass å sitere tobakksindustriens David Goerlitz:

"We don't smoke the shit, we just sell it."

Da går det fint.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/FNs_klimapanel
http://no.wikipedia.org/wiki/Global_oppvarming
http://www.ourclimate.net/altenergy.htm
http://www.ssb.no/emner/01/03/10/energi/
http://www.vindkraft.no/vindkraft_i_norge/
http://no.wikipedia.org/wiki/Orkanen_Katrina

New born

Vi er i gang. Tankene er mange, de er i utvikling, de er til tider kontroversielle, og de skal på blogg. På denne bloggen skal alle som ønsker det få tilgang til hva jeg mener om diverse saker og ting, og gjerne i tillegg få vite ting som de ikke trodde de ønsket å vite.

Når det gjelder denne bloggens verdi som informasjonskilde, vil jeg sørge for at alle oppgitte fakta (dette innebærer ikke mine subjektive meninger) er basert på sikre kilder, som jeg stort sett skal prøve å oppgi i bloggen. Skulle jeg prestere å publisere en faktafeil, vil jeg oppfordre leseren til å påpeke dette. Og gjerne henge meg ut til offentlig ydmykelse. Nei, seriøst, jeg liker konstruktiv kritikk, så ikke nøl.

Ellers vil jeg håpe at bloggen etter hvert vil dekke diverse områder som vitenskap, musikk, miljø, ingeniørarbeid, trening, politikk, media og eventuelle andre interesser jeg har eller skulle finne på å få meg.

Så les, tenk, anvend, tvil, vurder, sleng det fra deg, plukk det opp igjen, undersøk, legg det i underbevisstheten, men kanskje viktigst av alt: Bruk det på noe KONSTRUKTIVT. God lesing!