Oppbygging av magasinkraftverk

Magasinkraftverk i fjell

Magasinet i et magasinkraftverk har to viktige hensikter: Det skal lagre vannet, og øke fallhøyden.
Vi kan skille mellom to typer magasiner: Nærmest kraftverket har vi inntaksmagasinet, eller døgnreguleringsmagasinet (3). Andre typer magasiner kan demme opp store vannmengder for uke-, sesong-, eller årsreguleringer, og disse kalles gjerne hovedmagasin eller reguleringsmagasin (2). Driftstunnelen (4) skal lede vannet i retning kraftstasjonen. Herfra går vannet gjennom luken, som har en åpne-/lukkemekanisme i lukehuset (5), slik at det når trykksjakten (6). Neste punkt er hovedventilen (7), før vannet endelig renner inn i turbinen (8). Etter turbinen renner vannet ned i undervannet (9).

(Nå hadde det gjerne vært på sin plass å si hva punkt 1 står for. Dette er tilsynelatende ikke oppgitt i info-heftet, men ut fra tidligere kunnskap vil jeg anta at det er snakk om en såkalt demning (1). Tudo certo.)

Kilde: "Innføring i produksjonsanlegg", LABROskolen, s. 10-11

Uklarhet rundt Sima-Hardanger-kraftlinjen

Jeg har mange spørsmål å stille rundt beslutningen om å sette opp mastene mellom Sima og Hardanger:

1. Har vi egentlig bruk for en ny kraftlinje? "SSB skriver at energioverskuddet i Hordaland var 5,1 TWh i 2008. Statnett skriver at det er energiunderskudd i Hordaland nord for Hardangerfjorden."
http://www.bt.no/meninger/kommentar/Nekter-aa-svare-BT-om-kraftlinjen-1074851.html#1075345

2. Og isåfall, er det virkelig for dyrt å legge ut en undersjøisk/nedgravd kabel? Statoil har allerede lagt en 100 km lang strømkabel mellom Gjøa og Mongstad som de tydeligvis hadde råd til.
http://www.statoil.com/no/NewsAndMedia/PressRoom/Pages/18DecGjoeaPlugIn.aspx
http://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8a_(oljefelt)#Kraftforsyning
Jeg vil tro Sima-Hardanger-linjen er et sted mellom 100-150 km lang.

3. Ifølge Bjarte Hjelmeland er en tredjedel av strømforbruket nordsjørelatert. Er det ikke da naturlig at oljeindustrien bidrar til å redusere inngrepene i naturen som følge av den medfølgende kraftutbyggingen?
http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--En-svart-dag-1113972.html

Information wars

I don't think real persons necessarily are more reliable than written sources on the internet. Of course, you have to be selective when it comes to which sources you can trust. A lot of articles on Wikipedia give you the opportunity to decide for yourself if the sources the information comes from are reliable or not, by referring to the sources that are used.

A good example is a wiki article about the Deepwater Horizon oil spill. Nine days after the explosion, on May 29, the government and BP officials estimated the spill flow rate to 5000 barrels per day. Most people probably believed them, as they initially were credible. However, on June 15 the estimates were raised to 35,000 to 60,000 bpd by government scientists, which is a lot more dramatic.

I got this information from NY Times and CNN, which I consider reliable sources, but I only found it because it was cited in this wiki article:
http://en.wikipedia.org/wiki/Deepwater_horizon_oil_spill#Spill_flow_rate

At the same time you could say that the BP officials weren't as reliable as they should be. Right now Wikipedia is an online proof of just that.

References:
http://www.nytimes.com/2010/05/31/us/31spill.html
http://edition.cnn.com/2010/US/06/15/oil.spill.disaster/index.html

Hvorfor verden trenger en overgang fra olje til andre typer drivstoff og energikilder

Jeg vil innlede med å understreke at anvendelsen av olje har vært en enorm ressurs og drivkraft for menneskeheten, særlig innenfor transport. Den har bidratt til en voldsom velstandsøkning i store deler av verden. Samtidig har man i lang tid vært klar over at oljeeventyret ikke vil vare evig. Verdens oljereservoarer er begrensede, og selv om vi ikke kjenner til nøyaktig hvor mye vi enda ikke har oppdaget, er det grunn til å tro at utvinningen av olje vil ha sett sine beste dager i løpet av et par tiår. Da vil produksjonen ha nådd sitt toppunkt, og oljen bli mindre tilgjengelig.

"Peaking of world oil production: Impacts, mitigation & risk management" er en rapport som ble gitt ut i 2005, og var sponset at amerikanske myndigheter. Den fastlo at:

Even the most optimistic forecasts suggest that world oil peaking will occur in
less than 25 years.(...)The peaking of world oil production could create enormous economic
disruption, as only glimpsed during the 1973 oil embargo and the 1979 Iranian oil
cut-off.

Løsning #1: Solenergi

Når solen skinner i rett vinkel på en flate på én kvadratmeter på jordoverflaten, mottar den 1400 W. En del av dette vil gå tapt i atmosfæren, så vanligvis regner man med 1020 W/m^2 ved havoverflaten. Av energien som når jorden fra solen, absorberes omtrent 19 % i atmosfæren, og skyer reflekterer gjennomsnittlig 35 %.
Det finnes flere måter å fange opp solenergien. De fire viktigste måtene å gjøre dette på er:

- Solceller (figur 1, også håndholdte kalkulatorer og satelitter)
- Solfangere, absorberende overflater som overfører varmen til en væske (Solarnor)
- Speil eller fiberoptiske kabler, som leder lyset inn i f. eks en bygning
- Solseil, som romfartøy bruker til å fange opp sollys, som dermed skyver dem gjennom rommet



Solceller

En solcelle omdanner fotoner til elektrisk energi. Det skjer ved hjelp av en halvleder, stort sett krystallinsk silisium (multi- eller monokrystallinsk). Man kan også bruke "tynnfilm solceller", som CdTe (kadmium-tellurid, sort av farge), CIGS (copper indium gallium selenide), CuInSe2 (copper indium diselenide) eller amorft silisium. I tillegg finnes "våte" solceller som hermer fotosyntesen i planter, de såkalte Grätzelceller, hvor et fargestoff (og ikke en halvleder) omformer solenergien.
Den tradisjonelle typen multikrystallinske solceller av silisium dannes av kvarts (SiO2). I Siemensprosessen blir kvartsen fordampet til gass, og deretter renset til mer enn 99,9999% silisium. Naturlig nok krever dette mye energi. Halvledermaterialet blir støpt i ingots, skåret ned til blokker, som ved hjelp av tråsager skjæres opp i tynne skiver på 0,2 mm. kalt wafere. Wafere er i utgangspunktet gråfarget, men etter at materialet er teksturert og "dopet" blir det påført et antirefleksbelegg som gir den karakteristiske blå-lilla fargen (se figur 1). Sammenkobling av flere celler skjer ved hjelp av kontakter av sølv som brennes gjennom antirefleksbelegget.
Monokrystallinske solceller (figur 2) er en alternativ type, som lages ved å trekke en enkrystall. Dette gir celler med samme blåfarge etter saging som multikrystallinske celler. Det som kjennetegner monokrystallinske celler er den åttekantede formen, samt den jevne fargen som ikke avbrytes av den firkantede kornstrukturen man kan finne hos de multikrystallinske.


Virkningsgrader
Andel innkommende energi som omdannes til strøm kalles virkningsgrad. Denne vil gradvis bedres med forskningsinnsatsen på området, men her er noen tall som er typisk for idag:

Optimale solceller med dagens struktur: 31%
Monokrystallinske celler:                         18%
Multikrystallinsk silisium:                         16%
CIGS-celler(?):                                         10%
Grätzelceller:                                            10%
CdTe:                                                          8%
Med forsterket lys og annen oppbygning av cellestrukturen er det mulig å nå en teoretisk maksimal virkningsgrad på 87%.

Fysisk fenomen
Solceller er basert på et fenomen kalt den fotoelektriske effekten", som ble forklart av Albert Einstein. Elektroner i solcellene blir truffet av fotoner, som absorberes slik at elektronene tvinges ut i ytre elektrisk krets hvor energien avgis. For at elektronene skal kunne flyttes ut i den ytre elektriske kretsen må materialet ha en p/n-overgang som gjør at elektriske felt adskiller elektronene. For å skape denne p/n-overgangen blir materialet "dopet": På den ene siden av waferen påføres bor (B), som har ett elektron mindre i ytterste bane, og på den andre siden fosfor (P), som har ett elektron mer. En oppvarmingsprosess gjør at atomene diffunderer inn i waferen, slik at man får en p-type silisium på bor-siden, men n-type Si dannes på fosfor-siden. Frie elektroner blir flyttet mot kontaktene på overflaten.


Utfordringer
Noen praktiske problemer med solenergi er plassmangel, oppstartkostnad og værforhold.


Produksjon i dag
"DeSoto Next Generation Solar Energy Center" i Arcadia, Florida, har en maks. effekt på 25 MW, og var i 2009 det største fotoelektriske solcelle-kraftverket i USA.

Planer for fremtiden

Solfangere

Solfangere lagrer solenergi som varme.
En aktiv solfanger har en mørk, absorberende overflate som fanger opp solenergien, som deretter transporteres videre langs en krets vha væske eller gass. Dette kan utnyttes direkte til oppvarming av bygninger eller tappevann. Ved produksjon av elektrisitet vil man gjerne konsentrere solenergien med speil, slik at varmen blir stor nok til å kunne drive

Kilder:
1. http://no.wikipedia.org/wiki/Solenergi
2. http://no.wikipedia.org/wiki/Solcellepanel

Løsningene: Artikkelserie om fremtidens energi og transport

Debatten om hvorvidt global oppvarming er et reelt (og isåfall hvor stort) problem ruller videre. Ofte er det klimaforskere vs. klimaskeptikere, der begge sider kan ha motiver for både det ene og det andre. Klimaforskere, som skal ha blitt tatt for å manipulere data i retning mer oppvarming, vil selvsagt gi inntrykk av at det finnes et behov for å drive med forskningen, og dermed få flere midler til å fortsette med den. Klimaskeptikerne har en tendens til være ansatt i oljeindustrien, eller stolte eiere av store SUV'er, noe som med dagens nyhetsbilde fort kan føre til det psykologene kaller "kognitiv dissonans". (1) Rekordlave temperaturer i Europa denne vinteren har imidlertid ikke gjort det enklere å argumentere for faren for global oppvarming. Den lave økningen i den globale temperaturen de siste årene blir forklart med en reduksjon av vanndamp i atmosfæren.

Først og fremst viser dette hvor uforutsigbart og sammensatt klimaet er. Det er svært vanskelig for folk flest å være skråsikre på hvordan klimaet vil utvikle seg fremover. Selv meteorologer kan bomme på dette, de kan tross alt bare gjøre antagelser ut fra analyse av statistikk og tidligere erfaringer. Men rettferdiggjør dette dermed fortsatt bruk av fossilt brennstoff? Må føre-var-prinsippet vike for vårt stadig økende behov for energi?

Dessverre er det sånn at CO2-utslipp ikke er den eneste ulempen med fossile brennstoff. Et stort miljøproblem i Bergen denne vinteren, særlig i sentrumsområdet (se figur 1), har nemlig vært utslipp av såkalt NOx. Det er en samlebetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2. Noen av helseproblemene disse medfører er allergi, astma og fare for å utvikle kreft. De er meget skadelige for luftveiene. For astmatikere har NOx-konsentrasjonene til tider vært så dramatiske at de har vært rådet til å holde seg innendørs. Ellers kan det nevnes at NOx påvirker ozonlaget, danner smog (hovedsaklig i varmere strøk som Los Angeles), og bidrar til dannelse av HNO3, som medfører både sur nedbør og overgjødsling av naturen. (2)

Mens befolkningstettheten i storbyene øker, og trafikken vokser tilsvarende, er det åpenbart at dette ikke er en miljøsituasjon man kan leve med. Heldigvis er alternativene på vei, frontet av den populære hybridbilen Toyota Prius. De rene elbilene er også i ferd med å gi et kvalitetsrikt bidrag til markedet, her kan man nevne Mitsubishi MiEV, Think City og ikke minst Tesla Model S (kommer i 2012, se figur 2).

De neste månedene vil jeg prøve å dekke noen av de miljøløsningene, innenfor både energiproduksjon og transport, som jeg tror blir de viktigste fremover. Her er noen av temaene jeg vil ta for meg:

Løsning #1: Solenergi
Løsning #2: Varmepumpen
Løsning #3: Elbilen
Løsning #4: Vindmøller
Løsning #5: Saltkraft


Kilder:
1. http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080425/ODEBATT/524351334
2. Lars Magne Nerheim, foreleser ved HiB

Fusjon

I en tid med både klimaendringer og voksende energiforbruk er alternative energikilder i vinden som aldri før. De fleste miljøvennlige alternativene baserer seg på energi som opprinnelige kommer fra solen, som vi deretter høster inn gjennom f. eks vind- og vannkraft. Her skiller fusjon seg ut: Man vil forsøke å kopiere den opprinnelige energiproduksjonen slik den skjer i solen.


En kjernefysisk fusjon er en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner tyngre atomkjerner. Dette medfører enten frigjøring eller opptak av energi, avhengig av atomkjernenes masser. To atomkjerner som er lettere enn jern og nikkel (atommasse henholdsvis 26 og 28 u) vil frigjøre energi ved fusjon. Pga frastøtning mellom positivt ladde atomkjerner trenger fusjon en startenergi for å oppstå. Dette vil ikke skje under normale forhold på jorden, ettersom man trenger meget høy temperatur og trykk en viss tid, uten at dette avkjøles eller spres. Det er dette som skjer når stjerner i universet brenner i milliarder av år, mens hydrogen kontinuerlig fusjonerer og omdannes til helium.

Spørsmålet er så om det er mulig å skape forutsetningene for å få i gang denne reaksjonen på jorden. Man har i dag tre store pågående eller planlagte prosjekter som har som mål å produsere kraft fra kjernefysisk fusjon:

ITER (International Thermonuclear Experimental Reactor) er en tokamakreaktor (se figur 1) bygget av et konsortium av EU, Russland, Kina, USA, Sør-Korea og Japan. I 2005 ble det bestemt at ITER skulle bygges i Cadarache i Sør-Frankrike. Her anvender man en reaksjon mellom deuterium og tritium (figur 2), der tritium "formeres" fra nøytronbestråling av litium i reaktorveggen. (2) ITER vil ikke kunne klare å danne en vedlikeholdbar fusjonsreaksjon, men man tester hvilke systemer og materialer som er nødvendig for en fremtidig fusjonsreaktor. Bygging av reaktorens støttebygninger begynte i 2008, mens tokamakreaktoren skal settes sammen i 2012, før man etter planen skal få dannet plasma først i 2016.


JET (Joint European Torus) er det største magnetiske innskrenkings-(confinement)fusjonseksperimentet som er i drift i dag. Den skal bidra til prosjekter som ITER og DEMO. JET-reaktoren befinner seg i den gamle marinebasen RNAS Culham i fylket Oxfordshire i Storbritannia. Bygningene som skulle huse prosjektet ble startet allerede i 1978, og de første eksperimentene begynte i 1983. Tokamakreaktoren i JET krever enormt mye energi. Krafttilførselen fra hovednettet var ikke stor nok, og dermed måtte man bygge to store svinghjuls-(flywheel)generatorer, som produserer strøm til henholdsvis 32 toroidale feltspoler, og én indre poloidal feltspole (figur 1).(3)

DEMO (Demonstration Power Plant) skal etter planen bygges i 2024, og skal bli et fusjonskraftverk basert på kunnskapen fra de tidligere prosjektene JET og ITER. Målet med DEMO er å kunne avgi en kontinuerlig effekt på 2 GW, fire ganger mer enn ITER's målsetning om en kraftproduksjon på 500 MW som ikke er tenkt å vare i mer enn 500 sekunder.




Kilder:
1. http://no.wikipedia.org/wiki/Kjernefysisk_fusjon
2. http://no.wikipedia.org/wiki/ITER
3. http://en.wikipedia.org/wiki/JET

Global Warming, Vol. 3: The Sources

Sources affected by humans that are contributing to global warming are, among others, carbondioxide, methane (CH4), dinitrogenoxide (N2O), ozone (O3), chloride fluorcarbons and particles. CO2 contributes the most. (1) The Global Warming Potential (GWP) measures the total effect on global warming for a specific amount of gas. GWPs show that CH4 and N2O have respectively 21 and 320 times the effect CO2 has on global warming. Still the concentration of CO2, CH4 and N2O in the atmosphere are 380, 1.7 and 0.31 ppm, which makes CO2 the most important greenhouse gas. Around the 1960s the concentration of CO2 was not more than 320 ppm, and it is still increasing.

The emmisions of carbon caused by humans are approximately 7 billion tons per year. 2 billion tons are bound to the seabed, while 1-2 billion tons are caught by growing forrests. This leaves an increase of more than 3 billion tons of carbon per year in the atmosphere.



Sources (for this article, that is):

1. "Kjemi og miljølære" - Nils Chr. Boye

Global warming: Vol. 2

As I write this, the first day of the Copenhagen Climate Change Conference 2009 is just finished. It is taking place in Bella Center in Copenhagen, the capital of Denmark, between December 7 and 18. Representatives from 190 countries are expected to participate in this conference, and hopefully get closer to a new international deal concerning emissions of green house gases.

So far the political climate debate in Norway has been marked by a lot of ambitious talk, and barely no action at all. The Norwegian prime minister, Jens Stoltenberg, has been comparing his plans for the development of Norwegian CO2 capture technology with a moon landing, a statement that, at best, can be mentioned as an incredibly embarrassing slip of the tongue so far.

While lots of politicians around the world, especially the Norwegians, prefer to talk a lot and do nothing, there has still been some progress. China has just pledged to cut their green house gas emissions by as much as 40-45 % in 2020 compared to 2005. This is a huge step forward, and completely necessary if we are to reduce the emissions by 25-40 %, a target the IPCC claims is the only way to avoid the critical 2 °C rise in global temperature.



Sources:
http://209.85.229.132/search?q=cache:OOfW7L8IWD4J:news.xinhuanet.com/english/2009-12/05/content_12593574.htm+%22copenhagen+climate%22+%22190+countries%22&cd=2&hl=no&ct=clnk&gl=no
http://en.wikipedia.org/wiki/United_Nations_Climate_Change_Conference_2009
http://en.rian.ru/world/20091126/156994803.html
http://www.tu.no/natur/article229690.ece

Leonardo da Vinci (1452-1519)

Jeg leser for tiden boken "da Vinci-koden" av Dan Brown. Ikke overraskende er multigeniet
Leonardo da Vinci en sentral person i boken, selv om handlingen foregår i vår tid. Jeg anser ham som et ganske fascinerende menneske, og vil derfor dedikere dette innlegget til å se litt nærmere på da Vincis utrolig produktive liv.

Leonardo da Vinci ble født i fjellandsbyen Vinci i nærheten av Firenze i Italia. Han hadde ekstremt mange talenter, og var både maler, billedhogger, arkitekt, oppfinner, ingeniør og vitenskapsmann. I tillegg bidro han innenfor arkeologi, kryptologi og hydrodynamikk.

da Vinci er kanskje mest kjent for maleriene "Mona Lisa" og "Nattverden, og tegningen kalt "Den vitruviske mann", som illustrerer proporsjonene i den menneskelige anatomi (se figur). Han var også beryktet for å tegne mengder av prosjekter som ikke rakk å komme videre fra tegneblokken. Her kan man nevne helikopteret, hangglideren, stridsvognen, kalkulatoren og dobbeltskroget.

En stor del av Leonardos 13 000 sider med og tegninger ble bevart etter hans død, og ble arkivert etter at de var tydet. Man trodde han skrev i kode, men fant senere ut at da Vinci skrev fra høyre til venstre. Man vet ikke hvorfor han valgte å gjøre dette, men det spekuleres i om han prøvde å å gjøre det vanskeligere for konkurrenter å stjele idéer fra notatene hans.
Typisk for da Vincis arbeid var at han foretrakk å observere ting fremfor å forklare dem teoretisk. Han ville forstå fenomener gjennom detaljert iakttagelse og beskrivelser.

En hyllest til katalysatoren

En katalysator er koblet til bilers eksosanlegg, og reduserer utslipp av skadelige gasser. Dette skjer ved hjelp av en keramisk blokk bestående av Al2O3, som er gjennomhullet av tynne kanaler. Disse er belagt med en katalytisk overflate bestående av små mengder av edelmetallene palladium (Pd), rhodium (Rh) og platina (Pt). Disse må ikke komme i kontakt med bly, og dermed må biler med katalysatorer kjøres på blyfri bensin. Det finnes flere ulike typer katalysatorer:

Reduksjonskatalysatorer reduserer NOx-gasser til nitrogen-gass.

Oksidasjonskatalysatorer oksiderer hydrokarboner (HC) og karbonmonoksid (CO) til karbondioksid (CO2).

Dobbeltkatalysatoren består av to katalyseblokker, der den første reduserer NOx, og den andre oksiderer HC og CO nærmest fullstendig.

Treveis- eller tregasskatalysatoren reduserer de tre gassene CO, HC og NOx med ca 94 %. Den er nærmest en nødvendighet for å tilfredsstille de norske kravene til utslipp fra biler.



Kilder:
http://www.snl.no/katalysator/katalysator_i_forbrenningsmotorer

Biodiesel

Regjeringens avgift på biodiesel har vært en gjenganger i media den siste tiden. Regjeringen har tidligere innført avgifter som gjør det billigere å velge miljøvennlige kjøretøy, men har foreløpig ikke gått inn for tilsvarende tiltak for mer klimavennlige drivstoff. – Jeg mener det er en saklig god begrunnelse for avgift også på biodiesel. Spørsmålet er om avgiften skal innføres nå eller senere, sier finanskomiteens leder, Torgeir Micaelsen (Ap).
Biodiesel er en relativt ny form for drivstoff, og jeg vil derfor ta en nærmere titt på dette fenomenet.

Biodiesel er drivstoff med vegetabilsk eller animalsk kilde. Det frigjøres CO2 ved forbrenning av biodiesel, men i motsetning til fossilt brennstoff inngår dette i det "naturlige" karbonkretsløpet: Så lenge andre planter får mulighet til å ta opp det tilsvarende utslippet, går det totale utslippet i null. I Norge fremstilles biodiesel vha lakseolje, fiskeavfall, frityrolje, eller den mest vanlige kilden i Europa, raps. Norske oljeselskaper blander allerede inn biodiesel i den fossile dieselen. Dieseltypene B2 og B5 inneholder henholdsvis 2 % og 5 % biodiesel. De fleste dieselmotorer tåler ikke B100, ettersom biodiesel løser opp gummislanger.

I enkelte utviklingsland går biodiesel på bekostning av matvareproduksjonen, slik at matvarer blir dyrere. Dette skjer for eksempel i Mexico, der landbruksflater for matvareproduksjon har blitt omstilt til drivstoffproduksjon. Selskapet Exxon Mobil arbeider for tiden med muligheten til å fremstille biodiesel vha alger, som dermed ikke vil konkurrere med matvareproduksjonen i utviklingsland.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Biodiesel

South Park

South Park is an American animation comedy. It is created by Matt Stone and Trey Parker, and has been broadcasted since it's debut on August 13, 1997. The series have become famous for it's crude, satirical, surreal and dark humor, that often focuses on different phenomenons in society, or taboo topics. The episodes are created with computer software, that emulates the South Park's characteristic cutout animation style.

Ares I-X - verdens største rakett

Ares I-X, som ble sendt opp kl. 16:30 i dag, onsdag 28. oktober, måler hele 99.66 meter. Den er prototypen på en ny type raketter utviklet av NASA. som er mye tynnere og lengre enn tidligere raketter. Dagens rakettoppskyting var et ledd i NASAs plan om reise tilbake til månen i 2020, for å kunne opprette baser der. Ares I-X skal utføre nødvendig research som skal hjelpe astronauter med reisen til månen, og er den første av fire planlagte oppskytninger frem til 2012.
NASA ønsker å erstatte gamle romferger, som begynner å bli gamle og utrygge, med denne nye konstruksjonen. Prosjektet, som tilslutt skal lede til raketten "Ares I", er imidlertid avhengig av at Barack Obama går med på å bidra til å finansiere prosjektet. Dette er enda ikke avklart.

Kilder:
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/verdens-stoerste-rakett-er-skutt-opp-2978966.html
http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5hrTzOtMo1Nt1byXMfEddgbERmNtA

I know where you live...

It's true. I've got a picture of your home:














Physical properties

The Earth was formed about 4.54 billion years ago. About 71 % of the Earth's surface is covered by salt-water oceans, which corresponds to 149 of a total of 510 million square kilometers.
The mass of the Earth is approximately 5.98 x 10^24 kg, which is more than 81 times the mass of the moon. Among others things, it consists of 32.1 % iron, 30.1 % oxygen, 15.1 % silicon and 13.9 % magnesium.


Evolution of life

Earth is the only place in the universe where life is known to excist. Other planets tend to be either to hot or cold, or lack necessary substances like water and oxygen.

Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Moon
http://en.wikipedia.org/wiki/The_Earth

Termodynamikk

Jeg har prøve i termodynamikk i morgen tidlig. Føler jeg meg klar? Nei. Strøk 45 % av studentene på dette faget i fjor? Ja. Skriver jeg nå en artikkel om termodynamikk på bloggen min som et siste desperat forsøk på å forberede meg? Riktig. Here we go.

Navnet termodynamikk kommer av ordene "therme" (varme) og "dynamis" (kraft). Man kan omtale emnet som "vitenskapen om energi og energiomforming".

Vi har 4 hovedsetninger i termodynamikk, som av ukronologiske grunner går fra nr. 0 til 3:

0. "Dersom to legemer er i termisk likevekt med et tredje, er de også i termisk likevekt med hverandre."
1. "Energi kan verken oppstå eller forsvinne - bare gå over i en annen form."
2. "Det er nødvendig å ha et temperaturfall til rådighet for å omdanne varme til mekanisk energi."
3. "Entropien går mot null når temperaturen går mot det absolutte nullpunkt."

Overalt rundt oss opplever vi at varme overføres mellom ulike legemer og gasser med forskjellig temperatur. Med andre ord er termodynamikk et ganske anvendelig fag. Det brukes innenfor gassteknologi og motorer av alle slag. Her kan det nevnes gassturbiner, jetmotorer, satelittmotorer, varmekraftanlegg, kuldeteknikk, VVS (varme, ventilasjons- og sanitærteknikk) og kompressorteknologi. Så her er det nok av moro å boltre seg i.

Sikre kilder

En vis mann sa en gang: "De eneste som er 100 % sikre på ting, er idioter." Det gjelder også kildene vi henter informasjon fra. Ingenting er 100 %, men man kan si at prosentene varierer fra kilde til kilde. Rimelig mye. Og da er det nyttig å vite hvilke kilder som har en brukbar høy prosent, før man kaster bort tiden på upresise, feilaktige og dårlige kilder.

Denne listen er et utdrag fra BT tirsdag 15. september, og heter "Velg pålitelige veier på nettet".


Gratis leksikon
www.snl.no - Store Norske leksikon - kvalitetssikret og brukerprodusert
www.caplex.no - fra Cappelen forlag - kvalitetssikret
http://no.wikipedia.org - Alle kan skrive og redigere her. Feil forekommer.


Natur og miljø
www.naturfag.no
www.viten.no
www.cicero.uio.no - Senter for klimaforskning, med "spør en klimaforsker".
www.bio.no - Norsk biologiforening, med "spør en biolog".
www.artsdatabanken.no - kunnskapskilde for biologisk mangfold
www.fornybar.no - energiformer
www.norskolje.museum.no - interaktivt kart for plattformer, verft, landbaser, osv.


Geografi, historie, etikk og politikk
www.nobelprize.org - Nobelstiftelsen om alle nobelpriser. Biografer, film, bilder, taler, interaktivt kart om kriger. Engelsk.
www.landsider.no - Utenriksdepartementets side, med folketall, politikk, økonomi i verdens land.
www.fn.no - FN-sambandet
www.globalis.no - interaktivt verdensatlas med statistikk
www.utdanning.no - Kunnskapsdepartementets portal
www.tinget.no - Stortingets nettside for ungdom
www.mil.no - Forsvaret


Samfunn og individ
www.norge.no - portal til offentlig info
www.dubestemmer.no - om personvern
www.domstol.no
www.ssb.no
www.lovdata.no - alle Norges lover

Jeg legger til noen sider jeg synes er greie å kikke på:

Norske medier
www.nrk.no
www.tv2.no
www.bt.no
www.vg.no
www.dagbladet.no
www.morgenbladet.no


Utenlandske medier
www.bbc.co.uk
www.nytimes.com


Kritisk journalistikk
www.wikileaks.org

Kom gjerne med forslag til diggbare linker.

Collateral Damage

Jeg har en svakhet for politisk musikk. Når den politiske musikken er blitt lagt til en ytterst politisk video, med rimelig brukbar klipping, da må jeg si at det stort sett faller i smak.

I dette tilfellet snakker vi om en av Muse sine nyeste singler, "United States of Eurasia". Klippene er tatt fra diverse krigsfilmer jeg ikke har sett før, men settingen er åpenbart fra Midtøsten.

http://www.youtube.com/watch?v=8u-DAhg-ie4&feature=related


And these wars they can never be won
Does anyone know or care how they begun?
They just promise to go on, and on and on
But soon we will see there can be only one...
United States, United States of

Eurasia, sia, sia, sia!
Eurasia, sia, sia, sia!
Eurasia, sia, sia, sia!



I mai 2009 hadde antall drepte etter invasjonen av Irak nådd 1 339 711.

Global oppvarming

Det er for tiden valgkamp, og miljø er en gjenganger. Politikerne bruker store ord om betydningen av å satse, men vil samtidig unngå å snakke om utbygging av vannkraft og vindmøller som kan virke skjemmende i naturen. Debatten går hett for seg, og mange hensyn skal tas. I kampens hete kan det være på sin plass å stoppe opp og spørre seg:
Hvor alvorlig er egentlig klimaproblemet?

La oss hoppe 19 år tilbake i tid. Året er 1990, og FNs klimapanel legger ut First Assessment Report. Denne advarer tydelig om følgene av menneskeskapt global oppvarming. Det er enighet blant klimaforskere om at det er en sammenheng mellom global oppvarming og utslipp av fossiltbrennstoff. Samtidig innser verdens ledere at vi står overfor et lite problem:

86 % av dagens energiforbruk kommer fra fossilt brennstoff.

Som kjent er samfunnet avhengig av store mengder energi for at bilene skal rulle, husholdningene skal få strøm til sine gjøremål, skip og fly skal transportere varer og mennesker, skoler og sykehus skal holdes i drift, praktisk talt at hele samfunnet holdes på beina. Det er altså fullstendig uaktuelt å redusere energiforbruket med 86 %. Det ville bli en altfor dramatisk omveltning ressursmessig, og ført milliarder av mennesker ut i nød og fattigdom. Så er det egentlig nødvendig å gjøre noe?

Mange klimaforskere hevder at global oppvarming vil gi et mer variabelt og ekstremt vær. Sterkere vind og mer regn vil medføre naturkatastrofer som ras og oversvømmelser. Samtidig vil havnivået stige, antageligvis med omtrent 1,8 mm per år. Dette forventes å berøre millioner av mennesker som lever på øystater og i lavtliggende landområder. Vi vil få flere ørkener, og mindre areal til overs for landbruk. Oppvarmingen vil føre til at polare og boreale områder (skog-snø-klima) skrumper. Temperaturøkningen gjør i tillegg jordsmonn mindre fruktbar enn den vil være etter å ha vært temperert over lengre tid. Klimaendringene medfører med andre ord konsekvenser på veldig mange ulike områder, som kan være utfordrende å forutse og få oversikt over.

Danmark kunne ta meldingen om menneskeskapt global oppvarming uten altfor store samvittighetskvaler. De er i verdenstoppen på fornybar energi, og får så mye som 50 % av energiforbruket sitt dekket av de mange vindmøllene i landet. I Norge er andelen miljøvennlig energi vesentlig lavere. Vi får over 90 % av den totale produksjonen av primære energikilder fra olje og gass, som er fossile brennstoff. Samtidig har Norge blant de beste vindforholdene i Europa. Likevel produserer Tyskland 100 ganger så mye vindkraft som oss.

Norge har et enormt forbedringspotensiale innenfor satsing på fornybar energi. Men for all del, det klart at vi foreløpig tjener betydelig større penger på salg av olje. Ved utgangen av 2007 talte oljefondet hele 2019 milliarder NOK. Her er det kanskje på sin plass å sitere tobakksindustriens David Goerlitz:

"We don't smoke the shit, we just sell it."

Da går det fint.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/FNs_klimapanel
http://no.wikipedia.org/wiki/Global_oppvarming
http://www.ourclimate.net/altenergy.htm
http://www.ssb.no/emner/01/03/10/energi/
http://www.vindkraft.no/vindkraft_i_norge/
http://no.wikipedia.org/wiki/Orkanen_Katrina

New born

Vi er i gang. Tankene er mange, de er i utvikling, de er til tider kontroversielle, og de skal på blogg. På denne bloggen skal alle som ønsker det få tilgang til hva jeg mener om diverse saker og ting, og gjerne i tillegg få vite ting som de ikke trodde de ønsket å vite.

Når det gjelder denne bloggens verdi som informasjonskilde, vil jeg sørge for at alle oppgitte fakta (dette innebærer ikke mine subjektive meninger) er basert på sikre kilder, som jeg stort sett skal prøve å oppgi i bloggen. Skulle jeg prestere å publisere en faktafeil, vil jeg oppfordre leseren til å påpeke dette. Og gjerne henge meg ut til offentlig ydmykelse. Nei, seriøst, jeg liker konstruktiv kritikk, så ikke nøl.

Ellers vil jeg håpe at bloggen etter hvert vil dekke diverse områder som vitenskap, musikk, miljø, ingeniørarbeid, trening, politikk, media og eventuelle andre interesser jeg har eller skulle finne på å få meg.

Så les, tenk, anvend, tvil, vurder, sleng det fra deg, plukk det opp igjen, undersøk, legg det i underbevisstheten, men kanskje viktigst av alt: Bruk det på noe KONSTRUKTIVT. God lesing!